Hei.
Jeg tar cipralex hver kveld og tar speed jevnlig. Jeg leste et sted at det er farlig å ta speed samtidig som man går på antidepressiva. Er dette sant? Isåfall, hvordan er denne kombinasjonen farlig?

Kvinne

RUStelefonen svarer:

Når vi skal svare deg på dette, er det to ting vi må legge vekt på. Det ene er at bruk av amfetamin ikke er tilrådelig uansett. Og det er spesielt ikke tilrådelig dersom du sliter med depresjon. I tillegg må vi understreke at vi ikke er leger eller annet helsepersonell. Vårt svar må derfor tas som en generell betraktning om det du lurer på, ikke som en medisinsk fasit.

Kombinasjon av SSRI-medikamenter (f.eks. Cipralex) og amfetamin (særlig deksamfetamin, men amfetamin generelt) har i noen tilfeller gitt tilfeller av serotonin/serotinergt syndrom.

Symptomer på serotoninsyndrom spenner fra skjelvinger og diaré til alvorlige symptomer som muskelstivhet, feber og kramper. Alvorlig serotonin syndrom kan være fatalt dersom det ikke behandles. I de fleste tilfeller går et serotonin syndrom over av seg selv i løpet av et døgns tid dersom en stopper inntaket av medisinene som forårsaker symptomene, samt om nødvendig tar medisiner som blokkerer serotonin. Kilde til informasjon om serotinsyndrom: Norsk Helseinformatikk AS.

Dersom du er skarp i engelsk, kan du se på artikkelen Concurrent use of amphetamine stimulants and antidepressants by undergraduate students. Interessant for deg er f.eks: «Health symptoms reported more often by stimulant users included depression, diarrhea, difficulty sleeping, fatigue, dizziness, difficulty concentrating, and nicotine craving.» Dette betyr at du blir mer deprimert av amfetamin og dermed kan det ødelegge virkningen av Cipralex.

En mulig løsning på hele problemet er dermed å kutte ut både Cipralex og amfetamin. Ta gjerne kontakt dersom du vil ha tips og råd om dette.

Hei
Hva er forskjellen mellom å bruke og misbruke rusmidler? Selv har jeg røykt cannabis omtrent daglig i 1 år nå, og de siste månedene har jeg også «prøvd ut» / brukt en del andre stoffer som Kokain, ecstasy, MDMA, LSD, psykedelika, og amfetamin, samt beroligende tabletter som benzo og rivotriler for å hjelpe på nedturene. Jeg går i behandling på dps og behandleren min tar opp hele tiden at hun vil sende meg til avdeling for rus/rusbehandling, og sier jeg har ett rusproblem. Selv tenker jeg ikke at jeg har ett problem, samtidig som at jeg ser at dette er noe som får meg til å lyge til familie og venner for å skjule forbruket mitt. Jeg tenker også at jeg ikke trenger rusbehandling fordi flere av de jeg omgås med nå, i russektoren, bruker jo enda mer rus enn meg og kan være enda mer «på kjøret» enn hva jeg er nå. Trenger jeg behandling da?

Kvinne, 22 år fra Hordaland

RUStelefonen svarer:

Det finnes nok ingen klare grenser mellom bruk og misbruk, eller mellom problem og ikke problem. Dette vil i stor grad komme an på individet og den aktuelle situasjonen.

Vi vet for lite om din situasjon til å mene noe om hvorfor behandleren din vil ha deg i rusbehandling, men vi vet i hvert fall dette: at du bør unngå å sammenligne ditt forbruk med hvor mye andre rundt deg bruker. Hva du må forholde deg til, er deg og din egen situasjon. Hvis man for eksempel skulle gjort motsatt, og sammenlignet ditt forbruk med noen som ikke ruser seg i det hele tatt, ville man jo kunne si at du er på kjøret. Så å basere seg utelukkende på sammenligning med andre, kan fort gi litt misvisende resultater.

Én mulig måte å skille mellom problematisk og uproblematisk rusbruk på, er å spørre seg: har rusbruken gått ut over eller på bekostning av andre viktige ting i livet ditt? Føler du at rusbruken holder deg tilbake fra områder i livet ditt som er viktige for deg, og som du egentlig ønsker framgang på? Dette er jo noe du kan tenke litt over, uten at vi skal forsøke å styre deg i den ene eller den andre retningen. Ettersom du per i dag går i behandling på DPS, antar vi at du gjør dette på bakgrunn av at du opplever (eller har opplevet) visse psykiske utfordringer. Dersom det er sånn at du tyr til rusmidler som en løsning på de problemene du har, kan dette være et mulig faresignal. Det er langt ifra sikkert at du har tatt noen betydelig skade av din rusbruk, og vi har god forståelse for at rusmidler tilbyr et etterlengtet og deilig avbrekk fra et ellers krevende liv. Men dette er en situasjon som raskt kan skli over i mer betydelige problemer, kanskje også mer gradvis enn hva man selv merker. Kanskje er det dette din behandler har i tankene, og at hun vil gjøre en inngripen nå, før dette får utvikle seg videre i negativ retning. Kanskje er hun også bekymret for at din rusbruk bidrar til å opprettholde eller forverre de psykiske utfordringene du evt. opplever – det blir selvsagt vanskelig for oss å si.

Andre viktige kriterier på misbruk/avhengighet kan være ambivalens, at man både vil og ikke vil slutte. Eller at man ønsker å slutte men ikke klarer det. Fysisk tilvenning til stoffet man bruker («toleranseøkning», at man tåler mer og/eller trenger mer for å få samme virkning) og abstinenssymptomer (man føler ubehag og blir dårlig når stoffet ikke er i kroppen) er viktige fysiologiske kriterier for misbruk/avhengighet.

Uansett må du ikke undervurdere viktigheten av å motta innspill fra «noen utenfra» – de ser ting som kanskje ikke du ser, selv om de ikke alltid kan vite eller forstå nøyaktig hva du tenker. Da blir det altså et spørsmål om å samarbeide, med de kunnskapene man har. Så, de eneste som kan svare på spørsmålet om du trenger rusbehandling, er deg og din behandler sammen.

Hei. Jeg har aldri brukt rusmidler før, men føler at jeg har kanskje har lyst til å prøve. Hva er best av alkohol og mariuana. og hvor dumt er det å begynne med disse stoffene i en ung alder? vis en bare prøver 2-3 ganger i mnd. takk

Mann, 15 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Vi kan ikke komme med noen «anbefaling» om hva som er best av alkohol og marihuana, da vi tenker at du har det best med å ikke prøve noen av delene.

Både alkohol og marihuana er rusmidler som kan gi deg uheldige opplevelser og konsekvenser. I tillegg er marihuana regnet som narkotika, og er derfor ulovlig i Norge. Det vil si at du kan bli straffet for bl.a. bruk og besittelse.

Jo yngre du er når du bruker rusmidler, desto mer skadepotensiale. Vi anbefaler deg derfor å utsette rusdebuten så lenge som mulig. Når man er ung, er hjernen og kroppen fortsatt i utvikling, og man tåler dårligere de konsekvensene som rusmidler gir.

Vi blir litt nysgjerrig på hva det er som gjør at du kanskje har lyst til å prøve. Er det fordi vennene dine gjør det? Kanskje er du spenningssøkende? Grunnen til at vi spør, er for at du skal kunne tenke deg nøye om, før du tar et valg.

Det er mange grunner til å ville eksperimentere med rus, men det er også mange grunner til å la være. Blant annet at det som sagt er ulovlig, at det kan gi helseskade (både psykisk og fysisk), og at det kan gi noen konsekvenser som man ikke har sett for seg. Vi håper du kan ta dette i betraktning før du velger om du vil ruse deg eller ikke. Selv om man ruser seg kun 2-3 ganger i måneden, kan det være potensielt skadelig for deg.

Hei!
Jeg føler stadig et behov for å ta meg noen glass vin, men klarer stort sett å holde meg til helgene. Jeg er gjerne fornøyd med 2-3 glass, men kjenner altså suget på at jeg vil ha disse glassene både fredag og lørdag (og gjerne flere dager i uken, men klarer altså stort sett å begrense meg). Hovedproblemet er likevel når jeg skal på fest, der jeg blir så oppstemt og glad. Jeg syns vinene er så god og jeg drikker for mye.

Jeg tror jeg bør holde meg til kun 1 flaske vin, men det er altså så lett for at det flyter ut, og plutselig har jeg fått for mye og jeg sovner. Jeg sovner stort sett hver gang, og problemet er at jeg ikke kjenner tegnet på når dette skjer. Jeg kan nesten sovne midt i en samtale. Jeg får høre at jeg kan virke ganske OK helt til det plustselig bare svartner. Men det kan også skje at jeg begynner å bable masse usammenhengende før jeg slokner. Jeg husker aldri at jeg sovner og har gjerne flere mørke hull fra kvelden. Hvordan skal jeg kunne klare å slutte i tide? Hvordan kan jeg lete etter tegn for at nå er det nok? Bør jeg telle glassene? Bør jeg sette meg som mål å bruke veldig lang tid på hver glass? Har prøvd dette men det fungerer liksom ikke helt. Bør jeg avstå fra alkohol i en periode?

Hilsen fortvilet

Kvinne, 38 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Det er noen generelle tips vi har for å få bedre kontroll på alkoholbruket sitt. Du kan for eksempel regne ut promille, ved hjelp av en promillekalkulator. Du kan også laste ned vår app som heter Drikkevett.

Det finnes ingen trylleformularer for å begrense drikkinga, men her kommer noen råd som kanskje kan være nyttige:

1. Planlegg før du skal drikke. Tenk gjennom hvor mye du vil drikke og hva du vil drikke, og forsøk å hold deg til det. Du sier jo at dette er vanskelig, kanskje du skal si det til noen som er der, så de kan hjelpe deg?

2. Dropp brennevin hvis du bruker det. Gå i alle fall inn for lavest mulig alkoholprossent.

3. Når du er ute og drikker kan du ta en enhet vann eller kaffe mellom hver enhet alkohol, da blir du ikke så fort full.

4. Spis godt før du begynner å drikke, og spis i løpet av kvelden, også før du legger deg.

5. Vær oppmerksom! Tenk gjennom og kjenn etter hva som er fordelene med å drikke mindre de gangene du evt får til det.

6. Tenk gjennom hvilke situasjoner som gjør at du drikker for mye: er det spesielle steder? Er det sammen spesielle fok? Er det på spesielle dager? Når du er godt humør? Når du er dårlig humør? Når du er lei deg? Når du er glad?

7. Et hjelpemiddel noen bruker er Antabus. Når en spiser Antabus kan en ikke drikke, da blir man dårlig. Noen har fått resept på dette og har det stående i skapet til vanskelige situasjoner/dager. Ingen trenger å få vite om det, hvis du synes det er flaut. Her kan du søke opp og lese om Antabus.

8. Be om hjelp fra noen du stoler på! Dette pleier å være et godt råd (derfor er det med også i pkt. 1) Du kan feks si «denne helgen vil jeg ikke drikke, kan du hjelpe meg med det?»

Du lurer på hva slags tegn du skal se etter for å ikke bli for full. Kanskje du kan alliere deg med noen av de du fester med (jfr pkt. 1 og 8), det er nemlig ofte vanskelig å kjenne den grensen selv. Du kan også skrive ut tipsene, og ha dem som huskelapp når du skal drikke. Om du skal avstå fra alkohol en periode kan ikke vi bestemme. På generell basis så er det jo mange som velger å ha en såkalt «hvit måned» av og til. Vi håper du finner ut av hva som gjør at du drikker mer enn det du ønsker (jfr. pkt 6) og at du kan få kontroll på alkoholbruken din.

Husk også at du alltid er velkommen til å ringe oss anonymt på 08588 (alle dager 11-19).

Er det sånn at om man har kyssesyken så må man holde seg unna alkohol, UANSETT? Kan jeg drikke alkohol til en viss grad eller må man holde seg unna? Evt. hva er symptomene?

Kvinne, 16 år fra Telemark

RUStelefonen svarer:

Vi vil på generelt grunnlag oppfordre deg til å føre et totalt avhold fra alkohol så lenge du har kyssesyken. Grunnen til dette er at kyssesyken gir betydelig belastning på leveren – noe alkoholinntak potensielt vil kunne forsterke ytterligere, som igjen vil kunne forverre dine symptomer. Du bør også unngå å innta alkohol i en viss periode etter at du har blitt frisk; Felleskatalogen skriver bl.a. følgende om dette:

Hvis man ikke har feber, føler seg helt frisk, og det er gått minst 3 uker fra man ble syk, kan man godt gjenoppta sportsaktiviteter og innta alkohol.

Likevel er det svært viktig at du ikke baserer deg på dette alene, men snarere venter med å innta alkohol til legen din har gitt tydelig klarsignal for dette. Det er viktig at du prioriterer din helse og bedring, og heller utsetter drikkingen til dette er mer forsvarlig.

Hei hei! :]

Lurer på om dere kan si noe om faren ved injisering av piller, altså tabletter som er oppløst i vann, evt. løsning med Heroin (+Askorbinsyre) og/eller Amfetamin o.l., som injiseres

Kommer potensial for skade mye an på type pille, eller er injisering av alle slag piller regnet som uforholdsmessig risikabelt?
– mer enn andre stoffer (sett bort fra rus-effekt & biotilgjengelighet), til tross for om pillen er lett vannløselig?

Jeg har lest om og hørt av andre på nettet at injisering av piller kan være veldig skadelig, og alltid er spesielt risikabelt ettersom en kan få i seg ting som voks og div. andre stoffer som hovedsakelig er brukt for å gi pillen volum, for å få de til å henge sammen og løse seg opp riktig (ved bruk oralt).
Samtidig virker mange i det lokale rusmiljøet (Oslo) langt mer ukritisk og mange har hatt mye relativt bra å si om injisering av f.eks. kombinasjonen Heroin & Flunitrazepam («Rohypnol»), som da ofte selges sammen.
Er slike fyll-stoffer («fillers» på engelsk) fortsatt tilstede etter oppløsning i væske og filtrering i betydelig grad eller kommer det – som spurt over – an på type pille, og ikke nødvendigvis vil være særlig mer risikabelt enn injisering av andre stoffer?

Har selv injisert Heroin, Amfetamin og Rohypnol et par ganger nå, men etter å ha snakket med andre på nettet har jeg blitt en del mer usikker på om det er verdt det, selv om alt ser ut til å løse seg opp fint og alle her lokalt sier det sikkert ikke er noe å bekymre seg særlig over..

I mitt tilfelle med Rohypnol/Flunitrazepam har jeg pillen i munnen en liten stund til det ytre grønne laget er av, og deretter knuser resten av pillen til pulver og blander med væske (vanligste andre ingredienser: vann, amfetamin, heroin og askorbinsyre).
Det ser ut som om det løser seg opp og blandes lett, og det eneste som synes uvanlig er fargen; da pga. fargemiddel i Rohypnol som gjør oppløsningen mørk blå.
Vanligvis filtrert gjennom sigarett-filter eller bomull, på samme måte som Heroin / Amfetamin vanligvis blir.
Lite eller ingenting ser ut til å være igjen av pillen på filteret etter filtrering, så det meste løste seg nok opp og blir da altså injisert

Hvis det er noe til forskjell fra vanlig injiserte stoffer, vet dere noe om hvor det er sannsynlig at det ender opp evt. skilles ut fra kroppen?

Pfh. Takk for svar, og uansett om dere tok dere tid til å lese alt..;) .. og God jul!

Mvh,

Mann, 29 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Generelt er det mye mer risikabelt å injisere enn å ta tabletter oralt/spise dem. Dette gjelder alle tabletter og det er viktig at du er klar over det. Det er heller ikke slik at du får noe mer rusvirkning av å injisere. Snarere tvert i mot. Spiser du pillen(e), får du i deg alt virkestoff; injiserer du dem, går noe bort i filter/kommer ikke med osv.

«Kommer potensial for skade mye an på type pille, eller er injisering av alle slag piller regnet som uforholdsmessig risikabelt?» Det har nok en del å si om hele pillen kan løses opp eller om det er mye «fillers», belegg – som på Rohypnpol – osv. Noen få tabletter løses helt opp i vann (på samme måte som amfetamin, f.eks). Slike tabletter er det mindre kalk og annet oppi, og dermed er det mindre risikabelt i dette henseende.

«Hvis det er noe til forskjell fra vanlig injiserte stoffer, vet dere noe om hvor det er sannsynlig at det ender opp evt. skilles ut fra kroppen?» Det er ingen forskjell. Injisert stoff, piller eller hva det enn er, skilles ut på samme måte som ved andre typer inntak.

Hei. Har slitet veldig med tung pust i det siste, føles ut som at lungene ikke får nok oksygen. Røyket kanskje hasj/weed 1-2 ganger i uka i noen måneder, men har sluttet med hasj/weed, og vet ikke om det er det som forårsaker pusteproblmene nå. Kan dette være vanlig?

Mann, 20 år fra Østfold

RUStelefonen svarer:

Nei det er ikke vanlig etter såpass kortvarig bruk av hasj/weed, sannsynligvis har dette andre årsaker. Hvis det har vart en stund er det sikkert lurt å ta kontakt med legen din for en sjekk.

Det virker litt uklart på hva man har rett på av kommunale tjenester etter endt oppfølging i den kommunale rustjenesten.

Det virker som om det er opp til hver enkelt kommune om de tilbyr ettervern dersom du ikke har vært innom spesialisthelsetjenesten først. Ser at noen kommuner bruker lov om individuell plan der ettervern inngår, mens andre kommuner bruker hol § 3-2 pkt 5 om «sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering» om ettervern. Ser også nyheter om at noen kommuner velger å legge ned tilbudet om ettervern.

Har lest noen formuleringer som dette «det er kommunens ansvar å sørge for forsvarlig og tilstrekkelig ettervern ved utskrivelse fra spesialisthelsetjenesten». Betyr det at man må legges inn for å være sikret ettervern? Når kun oppfølging fra den kommunale rustjenesten for å få hjelp til å bli rusfri er nok anser jeg det for å være unødvendig å måtte legges inn for å ha dette «sikkerhetsnettet».

For å oppsummere: har man rett til ettervern når man ikke har vært i spesialisthelsetjenesten? Og hvor er dette isåfall hjemlet? Er det kommunen som avgjør hvordan dette skal legges opp (som i sosialtjenesten eller rustjenesten)?

Kvinne, 25 år fra Finmark

RUStelefonen svarer:

I helsevesenet regnes rusbehandling og ettervern som to forskjellige ting. Mens spesialisthelsetjenesten, i regi av helseforetakene, har ansvar for rusbehandling, er ansvaret for ettervern kommunalt. Det vil si at når en person ansees som ferdig behandlet av spesialisthelsetjenesten er det kommunen som har ansvar for ettervernet, og det er opp til hver enkelt kommune hvordan de vil forvalte dette ansvaret. Som du skriver vil tilbudet og grunnlaget for å gi tilbud variere mye fra kommune til kommune.

Ettervern er jo så mangt og kan omfatte alt fra; egen bolig, arbeid, utdanning til utdeling av medisiner etc. Ettervern er altså ikke bare en ting (eller en pakke), det er en individuell plan som skal bidra til at personen holder seg rusfri. Men, alle kommuner forplikter seg til å tilby de tjenester som er omfattet av – Lov om kommunale tjenester, i helse og omsorgsloven.  I §3-1 (i samme lov) står det som følger «Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne». Slik vi forstår det er det rettigheter alle kommunes innbyggere har, og reguleres ikke av spesialisthelsetjenesten. Så selv om det er slik at dine behov ikke omfattes av tilbud om ettervern, kan det jo være at de er hjemlet i en annen rettighet.

Det viktige for deg er kanskje å definer for deg selv og hjelpeapparatet hva slags behov du har. Neste skritt er å undersøke om det du trenger er noe du har rett til og/eller noe kommunen kan tilby.

Er du fortsatt i tvil om dine rettigheter og hvor de er hjemlet i kommunen vil du sikkert finne noe informasjon på kommunens hjemmeside, og du kan også henvende deg til Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Er litt forvirret. Min egen lege sier antabus i kroppen virker 3 dage. Mange steder på net står op til 14 dage. Hva er det rigtige svar.tatt 100 mg daglig hele siste uke Tom. Mandag men ingenting tirsdag onsdag og i morgen torsdag. Kan jeg da drikke torsdag kveld?

Kvinne, 59 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Alt som omhandler kropp og medikamentvirkning vil kunne være forskjellig fra person til person. Vi har hørt enkelthistorier om folk som sier at de klarer å drkkke kort tid etter inntak av antabus, og vi har hørt om andre som blir syke selv om de har ventet en uke. Akkurat hvor reelle disse historiene er kan ikke vi vite helt sikkert.

Men, lommelegen skriver:

«Det korrekte svaret er at Antabus virker inntil 3 døgn etter siste tablett. I tillegg så er det slik at alkoholmengden som inntaes, har en del med saken å gjøre. Hvis det har gått litt i korteste laget i forhold til siste Antabustablett, vil en større mengde alkohol lage en forholdsmessig mye større reaksjon og ubehag, enn en mindre mengde alkohol.»

Han er med andre ord enig med din lege.

Hva gjør jeg? Observerer at partner bruker amfetamin. Det oppbevares i huset. Han gjør dette i smug, men mine mistanker gjør at jeg har leitet og funne dette. Han har brukt det hos venn før og vi snakket om dette, at dette er ikke noe jeg liker, men nå er det altså hjemme. Han hakker og drikker det. Han kjører bil, og kjører barna. Tror ikke han tar mye, men blir så usikker når han har ansvar for barn. Antar jeg må konfrontere han med dette, men det er så vanskelig. Ser på det som veldig alvorlig med barn i huset, og at jeg er medansvarlig når ikke jeg gjør noe?

42 år fra Hordaland

RUStelefonen svarer:

Dersom han ruser seg sammen barna, er det ikke bra. Dette er egentlig noe du bør vurdere å ta opp med barnevernet. Du kan jo si de til ham på forhånd, at dersom dette fortsetter må barnevernet få informasjon om det. Du er ikke ansvarlig for hva han gjør. Hans rusbruk vil heller ikke føre til at du får problemer med barnevernet. Men dersom du er vitne til at han gjør ting (ruser seg) på en måte som fører til (eller kan føre til) omsorgssvikt, da er du pliktig å melde fra om dette. Du bør vurdere å ta kontakt med Veiledningssenteret for pårørende og snakke med dem om hvordan du skal forholde deg til situasjonen videre. Det er ingen som kan tvinge ham til å endre seg, men han kan bli nektet å være med barna dersom han ruser seg. Dersom han bruker amfetamin jevnlig, skal han heller ikke kjøre bil (eller andre kjøretøy). Det er et brudd på vegtrafikkloven (kjøring i ruspåvirket tilstand). Dersom han blir stoppet, ryker nok lappen (i alle fall for en stund). I tillegg kan legen hans, dersom legen får informasjon om bruken, vurdere det slik at han ikke fyller helsekravene til å ha førerkort i det hele tatt (enten han kjører ruset eller ikke). Da vil han måtte dokumentere rusfrihet (prøver) i 6 mnd før han får lappen tilbake.

Hei,
jeg har tre spørsmål angående medikamenter og halveringstid, i forhold til serumkonsentrasjon i blod. Sett at jeg benytter 5 mg Valium per døgn, som har en halveringstid på ca 24 timer, daglig over lang tid. Vil da diazepamkonsentrasjonen i blodet øke til det uendelige?

For halveringstid er tiden det tar før den opprinnelige stoffmengden er halvert. Men hvis medikamenter har et døgn halveringstid, slik som diazepam, så skulle i teorien blodkonsentrasjonen bare øke og øke. Si at jeg tar en Valium 5 mg dag 1. Neste dag, dag to, tar jeg tabletten til samme tid som første dag.. Idet jeg tar tabletten nøyaktig 24 timer etter den første, vil det fortsatt være igjen 2.5 mg av diazepam i blodet fra tabletten fra første dag. Etter at jeg har tatt tablett på dag to, skulle derved konsentrasjonen bli 5 mg + 2.5 mg = 7.5 mg. Dag tre ville det vel blitt 5 mg + (0.5 x 7.5) mg = 8.75 mg. Og sånn kan en fortsette å regne. Men hva med f.eks. dag 365, et år etter oppstart? Da skulle jo blodkonsentrasjonen av diazepam i teorien bli flere tusen milligram – om ikke et titalls av gram i blodet – sett ut i fra teorien. Men i praksis skjer ikke en sånn uendelig akkumulering. Innen medisin benyttes begrepet «steady state» om medikamentkonsentrasjonen i blodet. Steady state er det stabile konsentrasjonsnivået av medikamenter i blodet, som oppnås når en benytter en bestemt dose av et medikament til samme tid daglig over tid. Dette gjelder også medikamenter med en så lang halveringstid at det i teorien skulle ha blitt uendelig høy blodkonsentrasjon etter daglig tilførsel over tid.

Så hva skjer egentlig i praksis med blodkonsentrasjonen med medikamenter med lang halveringstid?

Hvordan kan «steady state» av et medikament med lang halveringstid oppnås når konsentrasjonen i blodet i teorien skulle bare økt til det uendelige?

Mann, 30 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Dette er vel strengt tatt litt på siden av vårt fagområde. Det er egentlig noe du like gjerne/heller kan snakke med en lege eller en farmasøyt om. Det er som du selv skriver. Kronisk bruk gir etter en tid steady-state nivå i blodet og der vil det nok holde seg om dosene holder seg fast. Her er fra en artikkel vi fant om diazepam hvor de skriver «chronic doses of 30 mg produce steady state diazepam concentrations of 0.7-1.5 mg/L «. Dette eksempelet omtaler en noe større mengde enn du brukte i ditt regnestykke. Vi vil anbefale deg denne artikkelen  som er fra  National Highway Safety Administration. De har nok utfyllende informasjon om andre medikamenter også.

Hei. Hvordan vet man om man har et alkoholproblem? Hvis man feks drikker vin/ øl hver kveld, men fester sjeldent. Blir ikke overstadig beruset, men «trøster» seg med dette.

Kvinne, 28 år fra Nord-Trøndelag

RUStelefonen svarer:

Det finnes ulike måter man kan betrakte noe som et problem – derfor er det vanskelig å svare helt konkret på dette. Føler du selv at ditt drikkemønster er problematisk? Føler du at ditt drikkemønster har gått på bekostning av andre viktige faktorer i livet ditt, som f.eks. sosialt, profesjonelt, helsemessig o.l.? Har andre uttrykt bekymring rundt din alkoholbruk? Det som kanskje bekymrer oss mest her, er at du oppgir å bruke alkohol som trøst. Dette trenger ikke nødvendigvis være problematisk i seg selv per i dag, men kan på sikt utvikle seg til å bli det. Å trøste eller selvmedisinere seg selv med alkohol er kun en brannslukking, et midlertidig plaster på et dypere sår; et sår som bør angripes på andre måter, f.eks. via en psykolog eller andre egnede terapeuter. Dersom du drikker på bakgrunn av bestemte problemer du har, er det naturlig å lete etter løsninger på selve problemet, fremfor kun å overse eller utsette det – med eller uten alkohol.

Ifølge et mye brukt diagnoseverktøy, DSM-IV, foreligger avhengighet («dependece») hvis minst tre av følgende symptomer har vært til stede i løpet av de siste 12 måneder:

De to første omhandler overveiende fysiologiske forhold:
1. Toleranseøkning. Man må ha mer alkohol for å oppnå den samme virkningen.
2. Abstinenssymptomer. Man føler fysisk og psykisk ubehag ved avhold.

De to neste handler om å unnlate å handle i tråd med egen planer og intensjoner:
3. Personen konsumerer mer enn han/hun hadde tenkt. Planen er kanskje å ta to øl, men det ender med tolv.
4. Personen har et vedvarende ønske om å slutte og har gjort flere mislykkede forsøk på det.

Det neste handler om at rusbruken er blitt et svært dominerende trekk ved personens liv:
5. Personen bruker svært mye av sin tid til rusmiddelbruk og rusrelatert virksomhet.

De to siste handler om negative sosiale og helsemessige konsekvenser for brukeren:
6. Forbruket har ført til at personen har oppgitt viktige sosiale, yrkesmessige eller fritidsrelaterte aktiviteter.
7. Bruken fortstetter bruken på tross av at personen erkjenner at det foreligger betydelige kroppslige og psykiske skadevirkninger

Vi anbefaler at du (eller den det gjelder) går inn på rushjelp.no og tester ditt forhold til alkohol. Se også vår guide til hvordan hjelpeapparatet fungerer, samt vår app Drikkevett, som kan være et nyttig hjelpemiddel dersom du ønsker å kontrollere ditt alkoholforbruk.

Hei
Lurer på om det er farlig å blande kokain med valium og alkohol, i verste fall kan du dø av det eller hva?

Mann, 19 år fra Rogaland

RUStelefonen svarer:

Ja, dette er en kombinasjon som potensielt kan gi betydelige komplikasjoner. Blandingsbruk er alltid et spørsmål om mengde, men på generelt grunnlag frarådes en kombinasjon av stimulerende (kokain) og dempende (valium, alkohol) stoffer. Dette er fordi slike kombinasjoner kan gi uforutsigbare virkninger og forsterke hverandres effekt (samt overdøve hverandre, slik at risikoen for overdoser øker). For øvrig vil vi også fraråde kombinasjonen valium + alkohol i seg selv; disse stoffene vil i kombinasjon kunne forsterke hverandres dempende virkning på sentralnervesystemet, som igjen regulerer pustesenteret.  Betydelige komplikasjoner – som pustestans og død – kan følgelig oppstå, også ved lavere doser.

Lurer på hva som skjer hvis jeg bruker Circadin (sovepiller eller noe lignende) og røyker hasj kanskje en gang i uka? De pillene tar jeg før jeg legger meg hver dag.

Kvinne, 16 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Vi er ikke kjent med at det skal finnes noen betydelige interaksjoner mellom Circadin og cannabis. Men ettersom begge har en sløvende effekt på sentralnervesystemet (som igjen regulerer pustesenteret), anbefaler vi at du unngår å bruke dette samtidig. Med det mener vi at du ikke bør innta Circadin i kort tid etter at du har røkt hasj, eller at du ikke bør røyke hasj i kort tid etter at du inntar Circadin. Dersom du ønsker å røyke hasj, bør du altså gjøre dette i god tid før du inntar Circadin på kvelden, slik at du ikke lenger er påvirket av hasjen når du skal ta Circadin.

Hei.

Kjæresten min har ruset seg helt siden jeg møtte han for 6 år siden. Det er 1/2 år siden jeg krevde urinprøve som ga utslag på hasj, sobril, kodein og oxycontin…! Han har løyet til meg og kjeftet på meg om hvor sprø jeg var som trodde han tok noe. Han sa han kunne gi en urinprøve når som helst. Han var bare trøtt og syk. Han hadde mye oppkast. Etter jeg testet urinen hans lovet han å slutte. Jeg får teste han når jeg vil. Han har dager med veldig små pupiller, han er trøtt og siger sammen, pustestans, han får kløe og svetter, blir rødsmusset i panna og virker generelt rar. Han blir sånn hver gang han har små pupiller. Problemet er at det slår ikke ut på prøvene lengre. Jeg lurer på om det er noe som går an å ta uten at det vises på prøvene?
Jeg finner oxy norm piller fortsatt.. Han mener de er gamle, men jeg stoler ikke på han. Jeg har lyst å flytte fra han hvis han ruser seg, for det er for stor påkjenning å være bekymret hele tiden. Vi har en datter på 1 år sammen. Jeg er redd når han er alene med henne. Jeg finner hvite og beige klaser som er veldig klissete og som ser ut som små biter som er tygget sammen. Kan dette ha noe med rus å gjøre?
Har dere en test å anbefale som kan avsløre alt?
Jeg er veldig sliten og vil bare finne ut hva som er sant. Hvis han ruser seg, hvordan går jeg frem for å slippe at han får ansvar for datteren vår? Jeg kan ikke dra fra han hvis han skal ha ansvaret for henne alene. Jeg må passe på hele tiden nå :,( Da får vi heller besøke han sammen, eller ha henne på dagtid hvis han leverer rene prøver. Når han velger rus fremfor familien så kan han vel ikke få være ansvarlig for et lite barn?

Jeg synes dette er veldig vanskelig! Håper på svar.

Kvinne, 30 år fra Nordland

RUStelefonen svarer:

Her var det flere problemstillinger på én gang – vi skal forsøke å besvare dine spørsmål i tur og orden.

Vi begynner med dine spørsmål om urinprøver, samt tegn og symptomer på rusbruk. Vi synes det er ganske påfallende at du gjentatte ganger opplever dager hvor han har små pupiller, blir trøtt og siger sammen, har pustestans (!), får kløe og svetter, blir rødmusset i panna og virker generelt rar. Dette er forenlig med en rekke rusmidler, men i særlig stor grad med nettopp oksykodon (OxyContin/OxyNorm – se f.eks. avsnitt om bivirkninger, noe som beskriver symptomene hans ganske godt). Du sier ikke hva slags urinprøve du har tatt av ham, men vi går ut ifra at det er en standard hjemmetest eller noe tilsvarende. Denne er i utgangspunktet ikke nøyaktig nok til å kunne avdekke bruk av oksykodon, da dette må tas i store doser for å gi utslag som opiater. Det kan tenkes at dette forklarer hvorfor han testet positivt for et halvt år siden, men ikke nå lengre – at han simpelthen bruker mindre oksykodon i dag. Det vil derfor være bedre å rekvirere en spesifikk oksykodon-analyse via lege, som vil analyseres på et medisinsk laboratorium. Det er i så fall viktig at prøven tas kort tid etter mistenkt inntak, ettersom oksykodon normalt er sporbart i 2-4 dager etter inntak. Samtidig bør man unngå å ta testen for tidlig, da avfallsstoffene trenger noe tid for å ankomme urinen. Ideelt bør prøven tas dagen etter mistenkt inntak, fortrinnsvis av morgenurinen. Vi anbefaler at du ber legen om en spesifikk oksykodon-analyse i tillegg til et generelt ruspanel, som også omfatter de vanligste rusmidlene. Du kan selvsagt ikke tvinge partneren din til å delta på dette – men dersom han står imot, kan det jo tenkes at han har noe å skjule.

Det kan også tenkes at han har jukset på urinprøvene, og f.eks. utblandet disse med vann, eller at han drukket mye vann i forkant, for å gjøre prøven mindre konsentrert. Det kan også tenkes at han ikke bruker rusmidler overhodet, og at disse symptomene skyldes noe helt annet – men tatt i betraktning din beskrivelse av situasjonen, samt hans historikk, tenker vi at dette er  lite trolig. Når det gjelder de seige klumpene du har funnet, er det vanskelig for oss å si om dette har noe med rusbruk å gjøre – men dette kan selvsagt ikke utelukkes.

Uansett så er dette det viktigste: at du lever i et forhold preget av usikkerheter, utrygghet og ustabilitet. Dette er ikke bra for deg, og det er ikke et bra miljø for et barn å vokse opp i. Dette er i seg selv alvorlig nok til at du bør vurdere nøye hvorvidt du ser noen fremtid sammen med denne mannen – og om dette i det hele tatt er forsvarlig. Hvorvidt han beviselig bruker illegale rusmidler eller ikke er kanskje ikke det aller viktigste her – men som du jo sier selv, så har han ruset seg så lenge du har kjent ham. Sammen med de symptomene du oppgir at han viser, gir dette grunn til å tro at rus ikke er et helt tilbakelagt kapittel for hans del.

Ved spørsmål om og bistand omkring omsorgsrett, anbefaler vi at du henvender deg til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Disse kan være behjelpelige med å opprette et opplegg som sikrer at barnet har det best mulig, på en mest mulig ryddig måte.

En kamerat av meg inntok 1 ecstasy pille nøyaktig kl. 01.30. Etter 12 minutter ble han i løpet av 20 sekunder ekstremt kald på hender og føtter. Han har så store pupiller at iris ikke synes. 14 minutter etter inntak er pusten ikke regelmessig. Han merker dette selv og har normal virkelighetsoppfatning men uttrykker at han er bekymret. Han ser også dobbelt samtidig. Hendene hans er iskald pg drypper av svette. Dett gjelder også føttene. Dette skal i følge han selv ha vært en veldig kraftig pille. Hva er veien å gå videre nå med tanke på overnevnte ?

Mann, 23 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Først og fremst vil vi gjøre oppmerksom på at dette ikke er en akuttjeneste – det kan ta opptil flere dager å få svar via denne spørsmål og svar-tjenesten. Ved behov for akutt bistand, bør du kontakte AMK 113, legevakt 116 117, eller Giftinformasjonen 22 59 13 00.

Ovennenvte hjelpetiltak er nok uansett de riktige personene å kontakte i slike situasjoner. Symptomene kameraten din opplevde, er helt forenlige med hva man kan forvente etter inntak av høye doser MDMA (se særlig avsnittene «Virkninger og bivirkninger» og «Overdose» i lenken). I noen tilfeller vil dette gradvis gå over av seg selv, mens i andre tilfeller vil det være nødvendig med medisinsk hjelp. Vi håper at det går bedre med kameraten din nå, og at dere kontaktet helsepersonell dersom symptomene ikke gikk over av seg selv.

Nå i etterkant er det viktig at kameraten din får i seg fornuftige mengder væske, samt tar det med ro og tar tiden til hjelp, slik at han kan restitueres raskere. Enkelte kan føle seg ganske deprimerte i etterkant av en kraftig MDMA-rus; dersom dette gjelder for kameraten din, kan det være greit å fortelle ham at dette er helt normalt, og at det gradvis vil gå over i løpet av forholdsvis kort tid.

Jeg har en bestevenn som har nådd ett punkt hvor han ikke er seg selv eller innser selv hvor stort problem han. Fornektelse er vel riktig i denne sammenhengen. Det går utover arbeid (hvor han har mye ansvar), venner, famlile og seg selv ikke minst! arbeidsplassen tar det ikke seriøst nok, vi som venner kommer ikke igjennom i det heletatt. det går nå utover økonomi, helse og all fornuft. stoffe som brukes er kokain! jeg er villig til og miste han som venn for en lang periode om det redder livet hans. når ikke jobb eller familer ser det? eller vil se det? hva skal vi som venner gjøre? eneste utvei her er konsekvens! enten av politi som tar han kjørende beruset i firma bil eller at familie blir fortalt på en ordentlig måte hva som foregår bak ryggen dem. og som nevnt tidligere, jeg tar gjerne en for laget her! vil heller ha en uvenn resten av livet enn at jeg må besøke en gravstein… Jeg trenger virkelig råd, hjelpemidler eller andre ting fra deres siden som kan hjelpe min bestevenn, sønn og barnebarn .
Mann, 31 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Takk for spørsmålet ditt, som vi har redigert noe for å ivareta din anonymitet. Situasjonen du beskriver er ikke uvanlig for hvordan mange pårørende til rusavhengige har det. En sterk opplevelse av hjelpeløshet og fortvilelse over at en person de bryr seg om både, skader sitt eget liv, og fornekter at det skjer. Slik du beskriver situasjonen virker det som om du, og andre, har konfrontert han med situasjonen uten at det hjelper. Har du/dere derimot ikke snakket ordentlig med han om deres bekymringen, bør du/dere gjøre det. Be om en samtale med han, finn et rolig sted hvor dere kan ta en samtale uten å bli forstyrret, og fortell han hvorfor og hva som bekymrer. Vedlagt legger vi ved forslag fra vår hjemmeside om hvordan en slik samtale kan planlegges og gjennomføres. Under samtalen kan det jo nevnes at dere også er bekymret for at han kjører bil i beruset tilstand. Fordi det utgjør en fare for andre menneskers liv og helse vil du/dere anmelde det til politiet hvis det skjer igjen. Uansett om dere gjennomfører en samtale med han eller ikke, bør han gjøres oppmerksom på at dette er noe som kommer til å skje.

Hvis han, etter at du/dere har hatt en samtale med han, fortsatt ikke vil gjøre noe med problemet, er det lite dere kan gjøre. Han er voksen, han gjør sine valg og må ta ansvar for det han gjør, som alle andre. Det dere kan gjøre er å ha forståelse for at det er mange som blir avhengig, men det er også mange som kommer seg ut av det, og det vil du/dere støtte han i. Velger han å gjøre noe med rusproblemet og trenger hjelp, kan han få det ved å kontakte sin fastlege.

Hvordan er det forventet at ungdom som er i faresonen skal kunne ta noenting alvorlig fra rustelefonen når det åpenbart blir fremsatt løgner som til og med en 12 åring kan plukke ned?
Dette er rent oppspinn: «Kronisk ruspåvirkning: Dersom man har røyket jevnlig over en lengre periode, lagres det THC i fettvevet i kroppen og i viktige deler av hjernen.Du kan da bli gjennomgående mer passiv og få et lavere energinivå. Den akutte rusen får nå en ny funksjon ved at man røyker for å føle seg normal og våken. Kronisk rus avhenger av hvor lenge og hvor mye cannabis man har inntatt.
Mange opplever i denne tilstanden problemer med å konsentrere seg, holde på oppmerksomheten samt vansker med å finne de riktige ordene. Man kan også lettere glemme avtaler og få problemer med å vurdere tid. Evnen til planlegging og refleksjon over det man opplever kan bli dårligere, og man lever mer her og nå. Opplevelsen av å ikke forstå menneskene rundt seg eller at de rundt ikke forstår en, er kjent for mange. Ensomheten kan føre til isolasjon.»
For den som ikke kjenner virkningen av cannabis, kan dette kanskje virke tilforlatelig, men for dem som har kjennskap, og spesielt inngående kjennskap er dette intet annet enn propaganda fra EN mann, psykologen Thomas Lundqvist som tar seg betalt for å holde foredrag i beste «Livets ord» stil, med salen full av nikkere. http://www.dagsavisen.no/…/thomas-lundqvist-og-hasjavvennin…
https://stoppnarkotikakrigen.wordpress.com/…/uvitenskapeli…/

Brosjyre om cannabis

Mann, 55 år fra

RUStelefonen svarer:

Flere av formuleringene du trekker frem her finnes det ganske riktig ikke belegg for. Dette er ganske pinlig og vi har fjernet en del av setningene fra nettet, men i selve brosjyren ligger de altså. Da brosjyrene ble utarbeidet var det medarbeidere her som reagerte på nettopp disse formuleringene, men deres innvendinger ble ikke tatt til etterretning. Linken du refererer til fra vår hjemmeside trodde vi at var slettet, og erstattet med våre nye faktasider om cannabis. Vi takker for at du gjorde oss oppmerksom på at den gamle linken fremdeles lå ute – vi skal sørge for å få denne fjernet.

Hei! Jeg føler jeg har gått meg bort litt, har røyk hasj store deler av sommeren og sluttet i sept. Med ett par joints etter dette, den siste i midten av november. Hadde en del problemer med søvn og mye drømmer den første uka, noe som jeg vet er vanlig fra før når jeg har slutta. Etter den første uka begynte jeg få mye vonde angstfølelser som igjen genererte mye negative tanker og frykt, slet også med søvn pga av dette. Dette varte helt til for ett par uker siden med opp og nedturer,og ble bare mer og mer sliten. Så var jeg på julebord for ett par uker siden hvor det ble litt mye alkohol noe som endte med at jeg våknet opp på morgenen med en helt forferdelig følelse. Følte meg desorientert og klarte ikke å fokusere, problemer med og snakke eller finne på ting og si. Føler meg ikke tilstede i det hele tatt og store vansker med å ta besluttninger. Er nesten som å være bevisst uten å være helt med, og veldig flate følelser og mye tanker rundt dette, har også en konstant vondt følelse i kroppen, tror det kommer av at jeg ikke føler at jeg fungerer. Lurer fælt på hva det evt kan være. Så lurer på hva jeg burde gjøre nå? Setter pris på svar, hilsen fortvilet gutt.

Mann, 26 år fra Hedmark

RUStelefonen svarer:

Det høres ikke ut som du har det veldig greit for tiden nå. Du vet at noen problemer/abstinenser er vanlig for det har du erfart tidligere. Mange opplever tiden etter at de har sluttet med hasj som en følelsesmessig berg- og dalbane. I tillegg til de fysiske abstinensene kommer de følelsene som du kanskje har dekket over da du brukte hasj frem igjen. Helt vanlige reaksjoner og følelser kan oppleves som sterkere og mer intense når det ikke dekkes til eller roes av rusmidler. Vi anbefaler deg å lese igjennom vedlagte hasjguide fra Droginfo og se om du kjenner igjen noen av de stadiene som står beskrevet deg. Hvis du kjenner dem igjen blir du kanskje mindre engstelig for hva som skjer med deg og kroppen din. Du kan også ta kontakt med Hasjavvenningsprogram i kommunen der du bor.

Det er viktig å ta det litt med ro, og gi seg selv egenomsorg og hvile når du har abstinenser. Kroppen trenger tid og ro til å kvitte seg med det gamle, og venne seg til det nye. Føler du deg veldig dårlig med sterk angst eller lignende bør du ta kontakt med legen din for utredning.

Hei
Har røykt en god del i 2-3 år, men er på urinprøvene nå. Har vært rusfri i en månde og totalt 25 dager. Er altså ganske sikker på at jeg er ren nå, men har greid uheldigvis å røyke 2 jointer med ca 0,4-0,5 gr pr joint igår. Hvor lenge vil ca dette ta før jeg blir ren igjen, ettersom jeg ikke vet når min neste prøve skal være. Håper å få svar på dette så fort som mulig, takk!

Mann, 17 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Dersom det stemmer at du var ren før du røkte disse to jointene (á 0,4-0,5 gram), vil du sannsynligvis avlegge rene urinprøver etter en drøy uke. Det kan også hende at det vil ta noe kortere tid enn en uke, men det er også mulig at det kan sitte noe lengre enn en uke, opptil to – folk forbrenner THC i ulik hastighet.