Finnes det «anonym» / konfisidell hjelp til å slutte med Sobril (høye doser) ?? gått på i 10 år!
Har prøv 2 ganger uten hell! Er livredd bivirkningene som medfølger nedtapping og stopp ! Vil ut av dritten men klarer ikke!
De rundt meg tror jeg har klart å slutte!
OG DET MÅ DE FORTSETTE Å TRO!
Mvh. Pilleavhengig

Kvinne, 38 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Normalt er dette noe legen din skal kunne være behjelpelig med. Legen har myndighet til å henvise deg til en egnet klinikk, der du vil være underlagt loven om taushetsplikt. Legen kan også gi deg en nedtrappingsplan som du kan følge på egenhånd. Å gå via legen vil nok være det beste alternativet for deg, og dersom du ikke har forsøkt å gå denne veien allerede, anbefaler vi at du prøver dette. Men vi tolker deg dithen at dette nok ikke er aktuelt for deg, så vårt svar blir deretter.

Når man trapper ned fra høye doser av denne typen legemidler, vil du uunngåelig oppleve abstinenser/bivirkninger. Dette er simpelthen noe du må gjennom, uansett hva slags metode du bruker for å trappe ned og avslutte din bruk. Men slike abstinenser vil alltid være forbigående etter en viss tid, og en fornuftig plan for nedtrapping vil hjelpe deg med å redusere abstinensplagene i en viss grad. Dersom du ved tidligere forsøk har opplevd kraftige bivirkninger ved nedtrapping/stopp, er dette kanskje et tegn på at du har gått for raskt frem disse gangene. En generell tommelfingerregel sier at høye doser benzodiazepiner skal nedtrappes med 10 % per uke, og at du kan bruke to uker på å gå av de siste 10 prosentene. Dette er jo noe du kan forsøke; sett opp en konkret og skriftlig plan for de neste elleve ukene, der den ukentlige dosen synker med 10 % fra uke til uke. Da er det selvsagt viktig at du er helt konsekvent og holder deg til denne planen, og at du «står i» de abstinensene som evt. vil inntreffe – og huske på at dette vil gå over med tiden.

Vi er usikre på hva du legger i «anonym» og «konfidensiell» hjelp; som nevnt er helsepersonell underlagt loven om taushetsplikt. Det samme reglementet gjelder uavhengig om du oppsøker det offentlige eller private hjelpeapparatet. Du kan lese mer om hvordan dette fungerer i denne artikkelen. Alternativt kan du oppsøke en anonym selvhjelpsgruppe, som kan gi deg støtte i din nedtrappingsprosess.

Hei. Jeg tenger sårt noen gode råd.

Kjæresten min har alltid vært en fantastisk partner. Aldri har jeg følt meg bedre, og endelig en jeg følte jeg kunne slå meg til ro med. Vi delte fremtidsplaner og ønsket de samme tingene. Han ønsket seg barn, og har mast lenge på at vi burde begynne å prøve. Huset skulle vi begynne å bygge på nyåret. Plutselig, nesten over natten endret han seg. Han ble fort utålmodig og irritert uten grunn, og tok seg ikke like mye tid til meg lenger. Han fortalte til slutt at han trengte en pause fordi han har det tungt med seg selv. Han visste ikke lenger hva han ville og ønsket med fremtiden, som han selv sa. Likevel ønsket han å opprettholde kontakten i håp om at ting kan falle på plass igjen. I sorg finner jeg ut at han har begynt å ruse seg. Jeg har funnet spor etter både hasj, kokain og piller. Dette er også noe han driver med når han sitter alene, ukedager samt helger -min magefølelse sier daglig. Han har tidligere hatt et rusproblem, men vært rusfri i flere år. Dette har jeg visst om, og da vi møttes var dette et tilbakelagt kapittel fra hans liv.

Jeg har konfrontert han med dette, men det fører bare til sinne og fornektelse. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Han er ikke den snille og trygge kjæresten min lenger. Jeg føler han har valgt rus over meg, enda jeg alltid har vært ¨det fineste og det beste som har skjedd han¨. Nå føler jeg at jeg bare må holde pusten og bli med på karusellen, og håpe at han lander på beina. Han er kjempe ustbil og jeg vet aldri hva slags humør han er i, men det er vel kanskje typisk i slike tilfeller. Ofte har han også store problemer med å vise sine følelser ovenfor meg. Han kan mene forholdet er for mye, at han trenger å være fri uten forpliktelser og andre å ta hensyn til. Kanskje mye dårlig samvittighet over brutte løfter og løyn? Eller kanskje det handler om at da er han fri til å ruse seg så mye han vil, uten at noen holder han tilbake. Det er vel kanskje typisk det også? Jeg klarer ihvertfall ikke å tro på at alle følelser bare har forsvunnet så raskt.

Likevel har jeg veldig vondt for å gå når noen jeg er glad i har det så tøft. Han er jo syk. Samtidig vet jeg hvor fantanstisk han kan være -når han er rusfri, og jeg håper dette bare er en bølge som rir seg av. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg skal håndtere situasjonen. Jeg sørger over tapet av en person som er borte, samtidig som at han fortsatt finnes. Han skyver meg og familie bare lengre og lengre bort. Jeg vet jeg ikke får gjort noe, jeg vet han må ønske å ta tak i situasjonen selv. Og akkurat nå har han, i følge seg selv, ingenting å ta tak i. Hvordan skal jeg snakke med han? Er det i det heletatt mulig, når personen selv ikke ønsker hjelp? Hva kan jeg gjøre? Og sist, men ikke minst, skal jeg stå eller gå? Dette siste vet jeg at jeg må kjenne på selv, og jeg vet også at dere ikke kan fortelle meg hva jeg skal gøre. Jeg trenger bare litt hjelp og råd, for akkurat nå er tanker og følelser totalt kaos. Jeg har heller ikke fått luftet sorgen og bekymringen min for noen, det har på en måte blitt ¨vår lille hemmelighet¨.

Så, tusen takk for all respons jeg måtte få.
Dere gjør en fantatisk jobb!

Kvinne, 28 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Takk for hyggelig tilbakemelding, og takk for at du skriver til oss.

Vi har god forståelse for at denne situasjonen oppleves som krevende og frustrerende for deg. Vi er usikre på hvor mye vi egentlig kan gjøre for deg her, men vi vil likevel dele noen tanker rundt din situasjon.

Du har helt rett i at hva som skal skje med forholdet videre, til syvende og sist er ditt eget valg. Du har også rett i at dersom han skal endre seg, må dette være noe han selv er villig og motivert til. Derfor bør en samtale med han handle konkret om dette; hva er det han faktisk vil her, og hvordan skal han evt. realisere denne viljen. Dette er en langt mer rimelig og realistisk samtale å ha, sammenlignet med f.eks. å forsøke å overbevise ham om å gjøre hva du tenker er best for ham. Dette virker det som om du er inneforstått med allerede. Vi anbefaler likevel at du leser vår guide til bekymringssamtaler – kanskje vil du finne noen nyttige råd der.

Det er viktig at du tar på alvor at det ikke bare er han som kanskje har et problem – her har også du et problem, som må stå i et forhold preget av slike usikkerheter. Dette er noe du kan ta med deg inn i en samtale med ham. Du bestemmer altså ikke hva han skal gjøre med livet sitt, men du bestemmer over hva du selv ønsker å leve med og ikke. Dersom han ved et ultimatum gir rusen prioritet foran deg, er dette noe dere begge må ta konsekvensene av. Dersom han derimot sier at han ønsker å gjøre noe med sin rusbruk, er det viktig å oppklare om dette er noe han oppriktig mener, eller om det kun er tomme løfter for å blidgjøre deg der og da. Dersom han faktisk mener dette, bør dere snakke konkret om hvordan han skal få hjelp, og legge til rette for at dette faktisk blir gjennomført.

Du bør også ha i bakhodet at selv etter en eventuell vellykket rehabilitering, vil det alltid være en viss risiko for tilbakefall i fremtiden. Bekymringer for at denne karusellen begynner på nytt igjen en gang, er kanskje noe du evt. må ta med deg videre, dersom du velger å gi forholdet et forsøk. Dette gjør kanskje ikke valget enklere for deg, men slik er nå engang realiteten. Det viktigste er uansett at du må ta vare på ditt eget beste, og at du ikke går på kompromiss med de tingene som er viktig for deg i et trygt og stabilt forhold. Dersom du velger å gå er dette din fulle rett – men dette må du altså føle på selv. Da er det han selv som må ta konsekvensene av de valgene han selv har tatt.

Overvåker politiet eller staten folk sine nettlogger og meldinger i forbindelse med narkotika? Kan denne meldingen bli sporet til meg for eksempel?

Mann, 15 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

For at politiet (og staten) skal kunne overvåke nettlogger og/eller meldinger i forbindelse med narkotika, må det ligge til grunn en mistanke om at noe kriminelt foregår eller har foregått. Det er dermed slik at det er lite sannsynlig at denne meldingen blir sporet til deg. Hver gang en person er på nett, legges det igjen elektroinske spor, men disse kan som sagt bare brukes i forbindelse med etterforskning.

Du kan lese mer om overvåkning og hva som er lov/ikke lov på Datatilsynets hjemmesider.

Hei, jeg biter meg merke til at det i media står mye om hvordan hasj og marihuana km utløse psykoser og schizofrene tilstander. Det jeg lurer på er om man da står i fare for å måtte leve i psykosen permanent, eller om det er noe som går over når rusen forlater kroppen?

Mann, 18 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Det er et godt spørsmål du stiller. For å svare ordentlig på spørsmålet ditt, må man vite litt om cannabisbruk og psykose.

Det er forskning som støtter hypotesen om at cannabis fremskynder schizofreni og andre psykoselidelser, hos sårbare individer. Det er gjort flere studier for å undersøke om cannabis kan lage psykose hos enhver, men det har de foreløpig ikke klart å vise. Det man vet, er at omtrent én prosent av den generelle befolkningen utvikler psykose. Hos cannabisrøykere er risikoen doblet, det vil si at omtrent to prosent av dem får psykose (kilde her).

Vi skiller mellom rusutløste psykoser og primærpsykoser.

Rusutløst psykose er en diagnose der det gjøres en antagelse om kausalitet mellom rusinntak og en forbigående psykose. Det vil si at psykosen ikke ville ha kommet uten rusbruk, og at psykosen opphører, forutsatt at rusbruken opphører.

Primærpsykoser er en psykose som i utgangspunktet ikke skyldes rusbruk, men andre tilstander, slik som schizofreni, stemningslidelse med psykose osv.

Du kan lese mer om rusutløste og primære psykoser her.

I klinisk praksis kan det være vanskelig å skille mellom rusutløste psykoser og primær­psykoser med en samtidig rusmiddelbruk, ettersom rusmiddelbruk og psykose­symptomer ofte opptrer samtidig, og fordi cannabisutløste psykoser ofte utvikler seg  til primærpsykoser.

Varigheten av psykosesymptomene etter at rusbruken er avsluttet, er ofte brukt som et diagnostisk kriterium for rusutløst psykose. Vanligvis vil psykosesymptomene ikke vare lenger enn en uke ved fravær av rusmiddelbruk, og pasienten bør være i delvis bedring etter en måned. Det finnes noen unntak for personer med vedvarende rusmiddelbruk, der psykosesymptomene kan vare lenger enn en måned.

Dette antyder at det er glidende overganger mellom rusutløste psykoser og primærpsykoser.

Spørsmålet om psykosegjennombruddet skyldes en underliggende primærpsykose, bør overveies tidlig, med en særlig årvåkenhet når psykosen vedvarer utover en måned. Det vil da være hensiktsmessig å foreta en symptomkartlegging over tid. Hvis psykose­symptomene vedvarer etter 6 måneder, skal en primærpsykosediagnose vurderes. Hvis det forekommer gjentatte episoder med rusutløst psykose, bør også en primærpsykose vurderes som en aktuell diagnose.

Kort oppsummert;

Hvis psykosen er rusutløst, opphører den oftest etter en uke (bedring innen en måned), forutsatt at rusbruken opphører. Skyldes psykosen en underliggende tilstand, som f.eks. schizofreni, kan den være langvarig, men fullt mulig å behandle.

Helt til slutt er det verdt å merke seg at de fleste (rundt 98 prosent) som røyker cannabis aldri utvikler psykose.

Noen ganger kan man derimot få ganske sterke angstreaksjoner av hasj – såkalt «noia» – med eller uten hallusinasjoner (cannabis er lett hallusinogent). Slike opplevelser er ikke farlige i seg selv, men kan være ganske ubehagelige. Noen får slike reaksjoner, andre ikke. Disse reaksjonene kan skje med hvem som helst som bruker cannabis, og er ikke forbundet med psykose.

Sjekk også ut Helsedirektoratets sider her, om cannabisbruk og psykose.

Hei!

Jeg sliter med angst, depresjon og ustabilitet etter å ha drukket alkohol. Har også brukt alkohol som bedøvende middel i perioder av livet. Jeg vil gjerne slutte å drikke alkohol men vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg har de siste årene hatt ett normalt forhold til alkohol men sliter mest med den psykiske påvirkningen når jeg drikker og etter. Hva kan jeg ta gjøre for å ta første steg mot ett liv uten alkohol?

Mann, 25 år fra Hordaland

RUStelefonen svarer:

Det er jo flott at du har fått ett normalt forhold til alkohol etter å ha misbrukt det. Du skriver at du sliter med den psykiske påvirkningen når du drikker og etter. Det er litt vanskelig å forstå hva du mener med psykisk påvirkning? Kommer angst, depresjon og ustabilitet tilbake når du drikker alkohol, og etterpå? Hvis det er tilfellet er det kanskje best for deg å slutte helt, eller redusere alkoholinntaket.

Hvis det er slik at du fortsatt sliter med angst, depresjon og ustabilitet er det kanskje ett større problem enn alkohol er for deg i dag. Men, uansett om du trenger hjelp for alkoholforbruket ditt eller dine psykiske plager, er det kanskje lurt legge problemet frem for fastlegen. Sammen med legen kan dere komme frem til en løsning som passer deg og dine behov.

Vi legger ved en lenke fra NHI med gode råd om hvordan du kan kutte ned på alkoholbruk.

Hei! jeg går på 1g paracet kombinert med 600g ibux, grunnet ryggskade og anbefaling fra legen. om jeg ikke tar de smertestillende den dagen jeg har tenkt til å drikke, går det bra da.. eller hva?

Kvinne, 18 år fra Hedmark

RUStelefonen svarer:

Så sant du ikke tar Paracet og Ibux den dagen du skal drikke, bør dette i utgangspunktet gå bra. Disse legemidlene har forholdsvis kort virketid, og vil ikke lenger være aktive i blodet dagen etter inntak. Du bør også vurdere om du skal avstå fra å ta disse legemidlene dagen etter du drikker, ettersom Ibux, Paracet og alkohol alle kan virke belastende på lever og indre organer, særlig ved kombinasjon. Og selvsagt; jo mindre du drikker, desto mindre blir risikoen for at du vil kunne pådra deg eventuelle komplikasjoner.

Men, når vi sier at dette i utgangspunktet bør gå bra, mener vi med dette at du bør få klarsignal fra legen din før du evt. gjennomfører denne planen, ettersom vi ikke er kjent med din generelle helsetilstand på samme måte som legen din er.

Lurte på om hvor langt tid kokain og Bensoylekgonin sitter i urinen

Mann, 26 år fra Buskerud

RUStelefonen svarer:

Vi har svart på dette i et annet spørsmål du har stilt. Påvisningstiden er inntil en uke.

amfetamin eller methamfetamin er jo det mann finner nå på alt legen min sier at det kan ta opp til 2-3 uker før den går helt ut av urinen siden det er blanda masse forskjellellige kjemikaler men kokain spurteningentinf om det til han og jeg lurer på kan kokain sitte i urinen opp til 10 dager eller mer ?

Mann, 26 år fra Buskerud

RUStelefonen svarer:

Du lurer på om kokain kan påvises i urinen i over 10 dager (det er i alle fall slik vi tolker det du skriver). Ved vanlig screening (mest brukt) påvises et enkeltinntak av kokain i i 2-4 dager. Ved testing for et nedbrytningsstoff som heter benzoylecgonin, kan omfattende bruk påvises inntil en uke. Dette er i alle fall de tallene vi har fra Folkehelseinstituttet.

Dersom det er blandet i andre stoffer i met/amfetamin fører jo ikke det til at met/amfetamin kan påvises lengre. Hvis legen din sier det, er det legen din sier ikke riktig. Det kan være andre stoffer som da påvises, men selve met/amfetamin blir jo ikke sittende lengre i fordi det er blandet i ander stoffer.

Hei, er en mann på 20 år som er veldig glad i å feste, er fort ute på byen 2 ganger i uka, slik har det holdt på i rundt 13 uker eller noe. Er dette skadelig, og har familie som beskyrer seg siden farfar var alkoholiker før.. bør jeg bekymre meg? Drikker aldri alene

Mann, 20 år fra Buskerud

RUStelefonen svarer:

Det at du skriver til oss og stiller spørsmålet, er en indikasjon på at du er oppmerksom på at din bruk av alkohol kan skape utfordringer for deg. Det er mange som fester temmelig mye og ofte i 20-åra, men de fleste slutter med det når hverdagen blir mer strevsom, de får barn, en krevende jobb osv. Så dette er ikke nødvendigvis noe du trenger å være veldig bekymret for. Det er tross alt ganske normalt. Men dersom dette fortsetter i årevis og kanskje øker på i både hyppighet og mengde, da kan det bli et problem.

Det at din farfar hadde alkoholproblemer tidligere kan bety at du er mer disponert for å få det selv. Men dette er ikke noe som automatisk gjør at du lettere får problemer. Du trenger ikke tenke på det så mye. Det viktige er at du koser deg og har det gøy når du fester og at alkohol ikke blir noe du trøster deg med eller bruker oftere og oftere.

Se gjerne på artikkelen Sjekk om du drikker for mye (Norsk Helseinformatikk) og RUStelefonen 08588 sine sider om alkohol.

Dere skrev i et svar 3. Desember at det ikke er mulig å få medisinsk cannabis i Norge. Men dette stemmer da ikke:
https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/11/25/na-kan-norske-leger-forskrive-cannabis/

Så til spørsmålet: er det noe som tilsier at man er mindre utsatt for de negative effektene av denne urten hvis man bruker den medisinsk? Som kjent blir man typisk avhengig, dum i hodet, urenslig, psykotisk osv.

Hva er forskjellen på medisinsk cannabis og

Mann, 25 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Vi går ut ifra at du sikter til dette spørsmålet, om cannabis og resept i Norge.

Det nylig oppdaterte regelverket du sikter til, er ikke egentlig en nyhet – det er kun ment som en ny veileder for legene, slik at de lettere skal vite hvordan de går fram i et system som allerede finnes. Hva som virker nytt, er at veilederen i større grad enn tidligere åpner for import av slike legemidler fra utlandet – selv om også dette i prinsippet var mulig tidligere. Overskriften i artikkelen du viser til, «Nå kan norske leger forskrive medisinsk cannabis», blir altså litt misvisende – på samme måte blir vårt utsagn «I Norge er det ikke mulig å skaffe seg cannabis på resept» i overkant sterkt – dette tar vi selvsagt til etterretning.

Det fåtallet av pasienter i Norge som vil få utskrevet medisinsk cannabis, får dette som en form for smertelindring – ikke som en behandling av sine respektive sykdomsbilder. Forskning antyder at cannabis kan være effektivt (eller i det minste symptomlindrende) i behandling av enkelte sykdommer, som f.eks. Parkinsons og grønn stær; men det er altså ikke dette som er bakgrunnen for administrering av medisinsk cannabis i Norge – i det minste ikke per i dag. Medisinsk cannabis vil altså skrives ut til f.eks. MS- eller kreftpasienter med store smerter, der andre behandlingsformer har vært ineffektive.

Så vidt vi er kjent med, er det ingenting som tilsier at aktuelle pasientgrupper er mindre utsatt for mulige negative effekter av cannabis. Dette er nok én av grunnene til at regelverket er såpass strengt som det er. Men det må presiseres at det ikke er slik at en cannabisbruker typisk blir «avhengig», «dum i hodet», «urenslig», «psykotisk» osv.; disse beskrivelsene passer kun til noen ytterst få, og uavhengig av om cannabisen er tilegnet lovlig/medisinsk eller illegalt. Vi anbefaler at du leser Felleskatalogens omtale av Sativex, og avsnittet om bivirkninger, som gir en viss indikasjon på hvilke bivirkninger man kan forvente, samt hvor vanlige de er.

Videre går vi ut ifra at ditt spørsmål «Hva er forskjellen på medisinsk cannabis og» etterlyser en sammenligning mellom medisinsk cannabis, og «vanlig» cannabis som er anskaffet illegalt. Felles for disse to er at begge inneholder virkestoffene THC og CBD. Men i Norge vil medisinsk cannabis være kjemisk fremstilte produkter med et kontrollert innhold av disse virkestoffene, ikke marihuana eller hasj, som man kjøper illegalt og røyker (eller evt. spiser). Dersom det likevel forekommer unntak fra dette, ønsker vi selvsagt å få vite om dette, og tar det til etterretning.

Til slutt vil vi også legge til at det er en forskjell på medisinsk cannabis som er administrert fra en lege i Norge, og på medisinsk cannabis som en pasient lovlig kan medbringe fra utlandet. Sistnevnte tilfelle er også fullt mulig, men der er det et noe annerledes regelverk som gjelder; se Narkotikaforskriften § 19.

Se også denne artikkelen om medisinsk cannabis fra Legemiddelverket, samt selve veilederen for leger.

hvor mange dør av narkotika hvert år i USA

Kvinne, 14 år fra Rogaland

RUStelefonen svarer:

47.055 mennesker i USA døde av en overdose medisin eller narkotika i 2014. I tillegg kommer alle narkotikarelaterte dødsfall, slik som ulykker osv.

Siden dette høres ut som en skoleoppgave, anbefaler vi deg å ta en kikk på vår veiledning til skoleoppgaver som du finner på våre nettsider.

Lykke til!

Hei!
Jeg hadde en veldig ubehagelig opplevelse med kjæresten min sist helg. Vi var på fest og han hadde drukket sprit. Til vanlig så drikker han ikke det fordi har er dårlig på å kontrollere mengden, men denne gangen så drakk han det. Han pleier og bli veldig rar på sprit, jeg pleier ikke helt å få kontakt med han da dessverre.. Uansett så ble han veldig full og vi dro hjem. Midt på natten så tok han hele plassen i senga så jeg måtte vekke han for å få han til å gi meg litt mere plass. Når han våknet var han helt borte.. begynte å skrike «jævla fitte, jævla fitte!» . Han var absolutt ikke seg selv, han er normalt veldig rolig pr og han aldri vært sånn. Så jeg dro til stua og la meg der, da kom han etter og begynte og kaste ting rundt om i huset og ble helt gal. Jeg ba han om å roe seg ned, men da tok han et glass i hånda og ba meg komme meg vekk fra han (ellers ville han kaste den på meg). Jeg kjente han ikke igjen så jeg låste meg inne på badet og sa jeg ville ringe politiet om han ikke roet seg ned, da svarte han at «om du ringer politet vil jeg drepe seg». Så jeg tenkte at kanskje han bare snapper på grunn av meg.. å hvis jeg lar han roe seg ned selv så vil han komme ut av det, å det skjedde. Han kom seg ut og fikk et sammenbrudd og gråt og gråt.. Dagen etter ba jeg han om å dra til legen (å det gjorde han). Han fikk beskjed om at så lenge dette var et engangstilfelle så trodde legen at det ikke ville skje igjen. og hvis det skjer igjen skulle ha øyeblikkelig ta kontakt. Men mitt spørsmål er, Burde jeg dra? er det normalt at man kan falle litt ut av kontroll på sprit uten at det definerer deg som en pr. Er det normalt at en sånn episode kan skje?

Kvinne, 22 år fra

RUStelefonen svarer:

Vi skjønner at det må ha vært en svært ubehagelig og skremmende opplevelse for deg. Du skriver at din kjæreste vanligvis ikke drikker, fordi han har problemer med å kontrollere mengden. Da har han kanskje en viss innsikt i at han har et problematisk forhold til alkohol. Folk reagerer forskjellig når det gjelder alkohol. Mange opplever tap av kontroll og spesielt ved inntak av alkohol med høy prosent.

Om det er normalt å reagere med en slik atferd, er kansje ikke det viktigste å få svar på. Det viktigste blir at du tenker over hva du kan tåle, og finne deg i. Du bør snakke med kjæresten din om denne episoden, og høre hva han tenker om hans forhold til alkohol fremover. Snakk med han om hva han tenker om det han utsatte deg for. Det er ikke greit å utagere, heller ikke komme med drapstrusler. Det må han forstå. Det at han var påvirket av alkohol kan være en forklaring, men ingen unnskyldning. Dere må sammen finne ut av hvordan dere skal forholde dere til denne episoden, og han må finne ut av hva han kan gjøre for at dette ikke gjentar seg. Så er det opptil deg om du tenker at du kan gå videre etter en slik episode. Det handler jo også mye om tillit. Føler du at du kan ha tillit til at dette ikke vil skje igjen? Hva gjør du, hvis det faktisk skjer igjen? Dette er sentrale spørsmål du bør stille deg selv. Kanskje vil det ikke skje igjen, det er jo også avhengig av om han klarer å styre unna (sterk) alkohol og om han er villig til det. Siden vi vet så lite om deg og kjæresten er det også vanskelig å komme med et konkret råd om du bør gjøre det slutt eller ikke.

Uansett så bør dere snakke sammen om dette, og bli enige om hvordan dere ønsker å ha det fremover.

Har nettopp blitt «busta» av mamma, og hun sier at politiet mistenker at jeg selger, noe som jeg ikke gjør eller har noen gang gjort. Burde jeg være bekymret?

Mann, 15 år fra Sør-Trøndelag

RUStelefonen svarer:

Om politiet mistenker deg for å selge, og du ikke gjør det så trenger du ikke bekymre deg for det. Det er verdt å merke seg at du kan likevel bli tatt for bruk og besittelse. Uansett, det som er viktig og som du bør være bekymret for, er at du i ung alder ruser deg på hasj. Det er nemlig slik at når kroppen og hjernen fortsatt er i utvikling, er du mer utsatt i forhold til skadelige konsekvenser.

Vi anbefaler deg å snakke med moren din om dette, eventuelt en annen voksenperson som du stoler på. Hvis du er interessert i det, kan de kanskje hjelpe deg med å slutte. Vil du vite mer om cannabis kan du også lese om det på våre hjemmesider. Du kan også ta kontakt med oss anonymt, på chat eller på telefon.

Vi har også lagd en app som skal hjelpe folk til å slutte å bruke cannabis. Mer om den finner du her.

hva er de vanligste brukte rusmidlene blant ungdom og hvordan har utviklingen vært blant de siste 20 årene

Kvinne, 11 år fra Finmark

RUStelefonen svarer:

Det helt klart vanligste rusmiddelet blant ungdom er alkohol, etterfulgt av cannabis. For utviklingen de siste 20 årene anbefaler vi at du studerer SIRUS’ publikasjon Rusmidler i Norge 2015, se særlig kapitlene 2.7.1 og 5.4.1. Kapitlene 2 og 5 kan for øvrig også være interessante for deg å lese i sin helhet.

Siden dette høres ut som en skoleoppgave, anbefaler vi deg å ta en titt på vår hjemmeside, der du kan finne veiledning til skoleoppgaver.

Lykke til!

Hei, jeg har en pappa som har brukt narkotika siden jeg var liten, og jeg har sliti mye med det. Jeg var hos pappa en liten periode tidligere i år. Men så fant mamma ut av han brukte ting og jeg følte meg ikke trygg når jeg var der, fordi han sa jo at han ikke hadde gjort det siden jeg var liten. Men siden han akkurat hadde funnet seg en ny kjæreste så var jeg redd for om han skulle begynne på ting igjen, og hvordan hun var osv fordi jeg kjente henne jo ikke…. hver gang jeg fant nye tabletter søkte jeg det opp hva det var fordi jeg var redd. Hver kveld når jeg la meg hørte jeg at de begynte å røyke inne med en gang jeg la meg, og på morgenen måtte jeg rydde opp før søstera mi så hvor rotete det var der. Jeg har hatt det så utrolig vanskelig, og for litt siden så skulle pappa komme hjem til oss for å snakke med oss om det, siden jeg ikke har sett han siden 28. mai i år, eller jo, jeg har veldig god kontakt med eksen til pappa, så jeg er der enda, siden jeg har vokst opp med hu, så er jeg der istedenfor å være hos pappa, sånn at jeg fortsatt får ha kontakt med søsknene mine. Når han var der i sommer så sa han at han hadde slutta, men mamma sier at jeg ikke får lov til å bort dit før han har levert rene prøver, og han vil ikke. Han nekter og dra til legen for å ta prøvene, og finner bare på masse dumme unnskyldninger. Han sa også til meg hva han hadde brukt. Når han var hos oss så skrek han ut at han brukte kokain, pepper, alt mulig egentlig…. Mamma tror at han fortsatt røyker hasj fordi forrige gang hun snakka med han, så gråt han på telefon, og spurte om han kunne få lov til å få ha meg igjen, men om han kunne røyke samtidig. Mamma sa selvfølgelig nei, og han sender meg hele tiden meldinger og nå sa jeg at han skulle stoppe. jeg har også blokkert han over alt, og skal kanskje bytte telefonnummer sånn at ikke ha får tak i meg. Er det fortsatt feil av meg å savne han?

Kvinne, 14 år fra Telemark

RUStelefonen svarer:

Vi forstår godt at dette er vanskelig for deg, og det er trist å høre alt du har måtte gå gjennom. Samtidig er det godt å høre at du har en god kontakt med eksen til pappa, og det høres også ut som om mamma er en trygghet for deg? Som du selv har opplevd, er det svært vanskelig å være barn til noen som ruser seg. Men at du ikke har kontakt med han, betyr jo ikke at alle bekymringer og følelser du har ovenfor din pappa, forsvinner. Det er ikke feil å savne han, det er en helt naturlig følelse du har. Man er ofte glad i sine foreldre selv om de har såpass store problemer at de ikke klarer å være gode foreldre. Din pappa er nok glad i deg også, men har store problemer med rusmidler. Vi forstår godt at mammaen din setter disse grensene, det gjør hun nok for å beskytte deg.

Hvis du synes det er vanskelig at han ringer deg eller sender deg mange meldinger, kan det jo være fornuftig å bytte telefonnr. Det viktigste er at du gjør det du føler er best for deg, og om det betyr å ikke ha kontakt med din far akkurat nå, så har vi stor forståelse for det. Det er ikke alltid så greit å forholde seg til foreldre som ruser seg, og barn skal ikke måtte ta hensyn til foreldres behov og følelser. Det er viktig å huske på at det er din far som er den voksne, og altså han som sitter med ansvaret for sine egne handlinger. Vi tenker også at det er viktig at du har noen voksne rundt deg, som du kan prate med om disse vanskelige tingene.

Du skal vite at du ikke er alene om å ha det slik du har det. Her kan du finne et hefte om barn som har foreldre som ruser seg.  Kanskje du kjenner deg igjen i noen av fortellingene, det kan være ganske godt. Vi anbefaler deg også å sjekke ut Barweb, som er et tilbud for barn av rusavhengige, hvor du kan møte andre i lignende situasjon og snakke/chatte med de.

Du er også velkommen til å kontakte oss på chat eller telefon, og du kan være helt anonym.

Hei. Vi har leid en hytte i helgen og fant i den anledning to piller. (I badstuen av alle ting) Pillene er bitte små, hvite, med tallet 100 på og har en sånn dele strek (veldig dyp). Vet dere hvilken piller dette kan være? Blir teit å rapportere dette i resepsjonen om det er noen ufarlige tabeletter..

Kvinne, 25 år fra Hordaland

RUStelefonen svarer:

Ut ifra beskrivelsen du gir, gjetter vi at dette er Levaxin (se bilder her, bla ned til bildet av 100 μg). Dette er et legemiddel som benyttes i behandling av lavt stoffskifte. Det kan jo likevel være greit å levere dette i resepsjonen, i tilfelle forrige gjest etterlyser disse tablettene.

Hei. Jeg var uheldig å fikk meg en bomsmell med MDMA i albuen for godt over et døgn siden. Er sykt hovent, ømt og hardt. Har ikke blitt bedre, og nå gjør det vondt samt at jeg blir nummen i underarmen og får strålinger oppover.. bør jeg kontakte legevakt? Litt noia her, men tør ikke dra for å sjekke før jeg vet sikkert at jeg burde. Sånt blir rappotert inn til fastlegen, og han vil jeg ikke skal vite noe, dominoeffekt.. men ja, hjelp? Hva er galt med armen min?

Kvinne, 28 år fra Sør-Trøndelag

RUStelefonen svarer:

Først og fremst vil gi gjøre oppmerksom på at dette ikke er en akuttjeneste; det kan ta opptil flere dager å få svar via vår spørsmål og svar-tjeneste. Ved behov for akutt hjelp bør du alltid kontakte legevakt 116 117, ambulanse 113, eller evt. Giftinformasjonen 22 59 13 00. Ett av disse tiltakene tenker vi at er rimelig å benytte også i din situasjon; det er viktig at du får sjekket opp dette av kvalifisert helsepersonell, slik at du kan få behandlet disse symptomene på korrekt vis (eller evt. avkreftet nødvendigheten av dette). Alternativt kan du ta kontakt med Helse- og overdoseteamet Trondheim.

Søker hjelp til å bli rusfri og få hjelp med angst og andre problemer..
skal sone 5 mnd pga svindel skjedd pga penger til rus.. ingen tidligere dommer…leter etter døgnplass for alternativ soning

Mann, 55 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Du bør da søke § 12-soning, alternativ soning. Ta kontakt med fastlegen din snarest. Dette er enkleste metode (alternativet er NAV/sosialkontor i hjemkommunen din). Kriminalomsorgen kan gi råd om framgangsmåte, men du har ansvar for å fremme søknaden.

Dersom du trenger en oversikt over ulike behandlingssteder, finner du det på Helse Norge sine sider. Du kan snakke med Kriminalomsorgen om hvilke steder som tar i mot § 12-«pasienter».

Her er mer informasjon om § 12-soning

Straffegjennomføringsloven § 12 gir domfelte mulighet til å sone fengselsstraffen i rehabiliteringsinstitusjon, dvs. i behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Fengselsstraffen kan helt eller delvis gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon i inntil 12 måneder. Mange innsatte overføres fra fengsel til rehabiliteringsinstitusjon men det er ikke nødvendig å starte straffen i fengsel. Hele straffen kan også gjennomføres i rehabiliteringsinstitusjon.

Med god og tidlig planlegging kan hele eller deler av fengselsstraffen gjennomføres i rehabiliteringsinstitusjon. Planleggingen må gjøres i samarbeid med fastlege eller NAV/sosialkontor i hjemkommunen.

Det er kriminalomsorgen som avgjør søknader om § 12 opphold. Når søknaden sendes kriminalomsorgen, må det vedlegges en bekreftelse på at man har plass på en rehabiliteringsinstitusjon. Kriminalomsorgsregionene kan ikke fatte vedtak om §12 før domfelte har fått en institusjonsplass. Søknader sendes til kriminalomsorgsregionen eller fengselet der man er innkalt til soning

• Rusbehandlingsinstitusjon i spesialisthelsetjenesten for rus- og psykiatri.  Det må søkes via fastlege eller kommunalt NAV/sosialkontor, som henviser til utredning i helseforetak.  Helseforetaket avgjør om domfelte har rettighet til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Om du får rett til rusbehandling, gir helseforetaket deg en plass i en behandlingsinstitusjon, som er tilpasset dine problemer og behov, innen en gitt frist.

• Rehabiliteringsinstitusjon som ikke har avtale med helseforetak. For de som ikke har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten, men trenger opphold i rehabiliterings-institusjon, kan andre institusjoner for rusavhengige være aktuelt. I samarbeid med kommunalt NAV/sosialkontor kan det søkes plass ved en privat rehabiliterings-institusjon. I slike tilfeller kan kriminalomsorgen dekke utgiftene, ofte i samarbeid med NAV.

Hei jeg har slitt med depresjon angst i 8 år. Har greit å komme meg ut av det i perioder. Har i 1 års tid drukket alkohol hver dag og kommet til ett punkt der jeg vil slutte. I morgen.. problemet er at I morgen lurer hodet mitt meg. 1 glass går vel fint.. så blir det 1 flaske med vin istedet. Har også sagt mange ganger IKKE gå innom butikk etter jobb. Vet jeg lurer meg selv der og.. jeg kjøper ! Blir så skufffa over meg selv. Jeg innser og vil.. Er i en periode jeg har det veldig vanskelig på jobb med en kollega som direkte psyker meg ned og heldigvis så vet sjefen hennes oppførsel og fler han ille orket å jobbe der. Jeg er utbrent sv situasjonen og merker alkoholen er min beste venn. I livet er den faktisk den værste da den har drept mamma, pappa og en søster. Er vokst opp i tungt alkoholisert hjem med død til følge. Jeg vil ikke bli som de men jeg ser nå jeg må ha hjelp. Noen teknikker eller råd for morgen dagen og dagene etter. Jeg vil så slutte.. har snakket med en venn om dette men det jeg føler er at jeg er dust og at det er jo bare å slutte. Legen har ett råd å begynne å trene men jeg ser at dette ikke er nok. Hodet mitt som lurer..

Kvinne, 38 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Det du beskriver er veldig vanlig med hensyn til alkoholbruk for de som føler det begynner å bli for mye og for ofte. Det ene kalles «preferansereversering»; og det beskriver du slik: » jeg vil slutte. I morgen.. problemet er at I morgen lurer hodet mitt meg. Har også sagt mange ganger IKKE gå innom butikk etter jobb.» Dette er vanskelig å endre på, men det er ikke umulig; mye handler om bevissthet. En annen ting du forteller – som også er vanlig for den som føler hun drikker for mye – er at du drikker mer enn du hadde tenkt. Som du sier: «1 glass går vel fint.. så blir det 1 flaske med vin istedet.» Du kan også tenke på om følgende passer for deg: Jeg både tåler og føler jeg trenger mer alkohol nå enn før. Jeg tenker mye på alkohol. Alkoholbruken min kan noen ganger gå utover sosiale og andre aktiviteter. Jeg drikker mer enn jeg hadde tenkt (nevnt over). Jeg føler ubehag når jeg ikke drikker. Jeg ønsker å endre bruken min/slutte, men det er vanskelig.

Det er veldig god begynnelse å kontakte oss. Men det er viktig å gjøre konkrete tiltak som kan hjelpe deg. Først kan du finne ut: Hva er det egentlig jeg ønsker å oppnå? Vil jeg slutte helt? Vil jeg drikke moderat? Skal jeg slutte helt en periode og så se om jeg kan drikke moderat etterhvert? Skal jeg be om hjelp fra det offentlige? Skal jeg forsøke å endre meg på egen hånd? Kanskje jeg skal gå i en gruppe med andre som har samme utfordringer? Slike ting er viktige å tenke gjennom, og det er mange forskjellige varianter som fungerer for ulike mennesker.

Alkohol er en sterkt medvirkende årsak til depresjon. Dette er meget godt undersøkt av forskere og dersom du slutter å drikke (eller begrenser deg til et minimum) vil dette sannsynligvis gi svært stor reduksjon i depressive symptomer. Mange som slutter å drikke føler de får et helt nytt liv etterpå. Men det hjelper ikke å slutte i en uke, det tar mer tid enn som så. Og det å være avholds er en vanesak; i den første tiden kan det være kjedelig, man føler seg utilpass sosialt osv., men dette er noe du vil bli vandt til og det vil bli lettere og lettere. Etter en stund er det bare deilig å være edru. Utfordringen vil nok være å ikke begynne igjen.

Det kan være en mer nyttig strategi å tenke på alle grunnene – alt det positive som vil skje – ved å ikke drikke, heller enn å tenke på alt det negative ved alkoholen. Dette gjelder ikke minst for deg; du har nemlig – som nesten alle andre med utfordringer knyttet til alkohol – en tendens til å dømme deg selv nord og ned.

Du kan gjerne ringe oss og drøfte det (du er 100 % anonym) så vi kan gi deg mer konkrete ideer. Her er noen foreløpige innspill:

• Opprett en profil på Rushjelp.no og følg programmet der. Du kan lese mer på siden deres og se hva andre har gitt av tilbakemeldinger.
• Du kan vurdere å oppsøke en gruppe som kan støtte deg og hjelpe deg. Det mest nærliggende da er Anonyme Alkoholikere (møter i Akershus) eller De Norske Lenker.
• Hjelp gjennom det offentlige. Her tenker vi at polikliniske samtaler kan være et greit sted å begynne, i det minste for å kartlegge hva du ønsker selv (du bor hjemme og lever som ellers; har samtaler med en veileder). Skal du ha denne typen hjelp, trenger du henvisning (fra f.eks. fastlegen din). Du bør være oppmerksom på at i noen tilfeller vil legen sende melding til Fylkeslegen og be om at ditt førerkort skal innleveres i 6 mnd. Dette skjer ikke alltid, men når/hvis du snakker med legen, formulér deg på en måte som gjør at dette høres ut som et behov for forebyggende samtaler. Si f.eks. «jeg føler at … jeg er redd for at … det kan bli for mye dersom jeg ikke gjør noe nå». Hvis du sier «jeg er helt alkoholisert og drikker som en svamp» er det mer trolig at du må lever inn lappen i 6 mnd. Dersom du er svært avhengig av førerkort, kan dette ha en betydning, selvsagt. Men mange føler faktisk at det å måtte levere inn lappen er en motivasjon for å holde seg edru (da man jo selvsagt får den tilbake etter 6 mnd.)
• Kun hjelp fra venner og familie. Har du noen gode venner eller noen i familien du stoler på, kan du be dem om hjelp. Fortell dem om ditt prosjekt og si at de ikke skal servere deg noe eller drikke sammen deg. Det kan også være nyttig å bruke gode venner eller noen i familien som støttespillere selv om du har annen hjelp i tillegg.

Vi vil kanskje råde deg til å benytte deg av flere ulike tilbud, så du har flere bein å stå på.

regnes det enheter med vin eller flasker? når jeg måler promille får jeg over 2 på 3 øl og 2 vinglass… virker ikke som det stemmer. når jeg planlegger kvelden får jeg 0 i promille med samme mengde. sorry første gang jeg prøver appen. trenger kanskje en forklaring på hvordan det funker? finner ikke info i appen

Sendt fra Android-applikasjonen.

Kvinne, 27 år fra Hordaland

RUStelefonen svarer:

På Drikkevett-appen måles vin og brennevin i standardenheter (4 cl brennevin og 1,5 dl vin). øl måles i 0,5 liter. Dersom du trenger ytterligere veiledning, kan du bruke veilederen vi har på nettet.